Torsdag 7. november
Grunnet regnvær ble det fotballturnering også i dag. Dog med en litt mindre seriøs ramme. Etter lunch inntok jentene østrogen i form av manikyr og hårklipp på en salong inne i favelaen. Deretter stod omvisning i favelaen på programmet, før gruppen fikk tatt den brasilianske nasjonalkampsporten Capoeira i nærmere øyensyn. Det skal sies at noen var mer opptatt av å ta bilder av kvinnelige former enn å faktisk følge med på sporten.
På kvelden spiste vi grillmiddag hos den lokale fotballtreneren Vanda. Hun er en enslig ildsjel som hjelper de unge i favelaen med blandt annet 3 fotballtreninger i uka og ulike kulterelle tilbud. Det at hun ikke får noen annerkjennelse fra lokalsamfunnet gjør at støtten fra Rønningen folkehøgskole er noe hun setter veldig pris på. Hun bruker nesten all sin inntekt på å hjelpe barn og unge og de ti fotballene hun fikk, gjorde derfor en stor forskjell. Utsikten fra middagsloket over hele Niteroi og favelaen, er noe ingen av oss vil glemme med det første.
Etter den sene middagen neprioriterte store deler av gruppen nattesøvnen, og dro heller ut for å føle på det brasilianske nattelivet.
Fredag 8. november
Vi sto tidlig opp for å reise til Ilha Grande. Bussturen varte i to timer, før vi hoppet glade ombord på en seilbåt. Etter én time ankom vi den idylliske øya, og overdelene til de veltrente elevene og lærerne ble kastet av ved første anledning. Vi sjekket umiddelbart inn på hotellet, som denne gangen bestod av nimannsrom. Det ble altså relativt trangt og intimt, og mulighetene for å oppdage nye sider ved hverandre var absolutt tilstede. Etter en god lunsj ved hotellet tok vi beina fatt og trasket i jungelens ulente terreng. Etter 1,5 timer ankom vi turens mål: En foss. Etter at instagrambildene og plaskingen var unnagjort, trasket vi like glade tilbake til sivilisasjonen. Dagens middag ble inntatt på en pizzarestaurant, før vi rullet tilbake gjennom de levende og stemningsfulle gatene.
Lørdag 9. november – Lopes Mendes, Ihla Grande
I dag kom endelig sola, og faktoren gikk til topps! Dagens gjøremål var en av verdens store strandgaver, Lopes Mendes, samt det årlige Brasil-løpet, der man i 8 kilometer skal traske land og strand tilbake til tilværelsen i Ihla Grande.
Klassen dro i samlet tropp og spaserte over en cirka 2 timers lang tur over til vakre Lopes Mendes, som blir sett på som en av verdens 10 fineste strender. Underveis ble det muligheter for ekstraordinære opplevelser da vi tilfeldigvis møtte både små og store apekatter langs veien! På stranda ble det lagt til rette for kvalitetstid i form av soling, surfing, bading og en smule utskjekking av nye bekjentskaper. Da sola begynte å trekke for gardina og klokka nærmet seg 4, var det duket for det årlige brasilløpet. Og 40 minutter seinere dukker lærer Endre Olav opp først over målstreken tilbake på Ihla Granda for andre gang på rad. Litt seinere vender resten av kompaniet hjem brune og blide og koste seg med en felles middag basert på bbq og diverse kjøttprodukter.
Våte hilsner fra Bakke Jensen
Søndag 10. november – Ihla Grande
I dag hadde vi fri fra bindende aktivitet. Det ble heldigvis ikke noen 1000 meter på meg i dag. Noen av oss valgte å dra på en båttur og resten ble igjen på hotellet og gorde sin greie ved poolen. Vi valgte å kjøre alene og ikke henge oss på med den store båten, for det hadde vært for trangt og det hadde gått veldig sakte.
Førte stopp var på den blå lagunen. Der snorklet vi, badet og solet oss. Det var utrolig koselig #lovelife #Brazil for å si det sånn. Stoppeplass nr 2 bød på spisetid. Det var en litt dyr restaurant, men maten var god. På vegen så vi mange landkrabber, noen små og andre store. Her hadde vi en fin samtale med en av brasilianerne på vegen.
Å kjøre båt var helt magisk. Vi fikk vind i håret og saltvann i øret. Ja, you name it #lovelife. Solen stekte. Himmels. Solen gikk ned litt tidligere enn vi håpet på, så vi dro hjem tidligere enn planlagt. Men det gjør ikke noe. Vi er fremdeles i Brazil. Det ble også tatt mange fine bilder og det var god stemning hele vegen. Kl 20:00 blir det felles middag og det er koselig som vanlig.
Ps. Jeg setter utrolig pris på alle dere lesere. Det er dere som får meg til å fortsette med å blogge. Hadde tenkt å slutte, men dere hjalp meg med motivasjonen, det varmer. Mange klemmer fra meg. Ha en fin dag!
Vi blogges! xoxo Munda
Mandag 11. november
05.00 om morgenen trøtte og uten mat i magen setter vi ut mot jungelen på Ilha Grande med kun vann i sekken. Vi er på jakt etter en fantastisk utsikt av soloppgangen fra Bico de papagaia (nebbet til papegøyen). Vandrende gjennom en bekmørk jungel full av slanger, brøleaper og andre beist med kun lys fra ildfluer, finner vi etter et par timers trasking veien til toppen. Ingen sikt i noen retning og skyene svevde rundt oss, helt til tåken lettet og sola skinte oss i panna. Utsikten var helt fantastisk! På toppen av en skyhøy stein over skyene med stup rett ned rundt oss hadde vi en ubeskrivelig utsikt over Ilha grande. Etter en lang photoshoot på toppen, var det ned tilbake på hotellet for en utsøkt frokost. Været var minneverdig deilig, og dagen ble stort sett brukt til steking i sola og bassengkos på hotellet. På kvelden var det ut på en trivelig resturant langs stranden, med live musikk fra en lokal rutinert brasilianer, og feiring av bursdagsbarnet Endre-Olav!
Tirsdag 12. november
Det er nå dag 9 i det kulnariske Brasil. Dag 9 er et primtall som består av det samme som dag 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7 og 8, nemlig jakten på de gode opplevelsene i Brasssil. Jakten i dag foregikk faktisk i årets varmeste dag hittill i Brasssil, på over 40 grader Celsius (Noe som for øvrig, faktisk er ganske så varmt). Dagen startet med en aldri så liten beachvolleyballturnering i den altfor varme brasilianske sanden, etterfult av noen totalt givende og fantastiske soltimer ved poolen. Gruppekohesjonen blir da styrket og dyrket ved spillet «gris» i bassengområdet, et steinkast unna havneområdet. Her stod det en milshake på spill til vinneren i denne kokende varme novemberdagen som simpelthen kan brune en gråstein. Etter noen vel gjennomførste soltimer som resulterte i både brune, røde og hvite kropper for elever, stipper og lærere (sistnevnte bare brune red. anm.) – var det tid for å jakte gode opplevelser et annet sted enn Ihla Grande. Nå stod millionbyen Rio for tur. Ca. en times båttur over til fastlandet og to snaue timer i bussen fikk oss dit. Her satt vi alle over en sen og bedre kveldsmiddag og diskuterte videre de 6 spennende, nye og minnerike dagene fremover. Ps. Milshaken ble for øvrig vunnet av Maria.
Maria