BLOGGER

Topp stemning i sambafotballens hjemland

Idrett/ball- og Toppfotball-linja ved Rønningen folkehøgskole er har vært på reisefot i en uke. Her følger et reisebrev fra de første dagene.

Lang reise

Søndag morgen startet i 4-tiden med at en god del elever forsov seg til oppmøte og måtte finne seg i og bli påskrevet bøter for forsentkomming. Stemningen var preget av trøtthet og selvmedlidenhet, men også positivitet og entusiasme.

Turen til London husker ingen; alle sov. Vel framme på Heathrow var det frokost som sto på menyen. Penger forsvant fort. Snacks fmåtte hamstres til den evigvarende flyturen som skulle føre oss til Brasil og den levende byen Rio de Janeiro. Utrolig nok gikk turen klagefritt, til tross for turbulens. Den lille skjermen på setet foran hadde underholdning nok til alle mann.

Heten slo innover kalde norske kinn da vi satte våre ben på brasiliansk jord. Tempoet i køer fikk vi erfare allerede i passkontrollen, men gruppekohesjonen var i god harmoni 00:30 – norsk tid. Turen var allikevel ikke over – vi måtte kjøre buss i enda en time før vi var framme.

Endeløs billettkø

Halv 10 neste morgen var det full rulle igjen. I Niteroi ventet frokost og kjøp av fotballbilletter. Det viste seg at Flamingo var gått videre i cupen mot Goias (Flamingo er Rios storlag). Men vi fant fort ut at det var lettere sagt enn gjort å få tak i billetter. Tre timer og tjue meter senere stod vi fortsatt langt unna billettluken og den ene billettøren. Nok en gang slo gruppekohesjonen harmonisk inn i den stekende solen på fortauskanten blant ekte brasilianere. Is og «italiano»-baguette var ingrediensene som holdt stemningen oppe.

Image

Møtet med favelaen

Utmattet og solbrente vendte vi nesen mot favelaen (ord som brukes i Brasil om fattige områder) etter seks timer i kø og en billett rikere. Møtet med favelaen var uvant for de fleste. Mottakelsen var ypperlig med masse hjerterom og brasilianske pølser. Besøket ble kortere enn antatt grunnet den lange ventetiden i køen. Vi måtte kjapt avgårde for å nå fotballkamp på stranden mot den lokale ungdommen fra favelaen. Beachfotballen ble en morsom affære, hvor både guttene og jentene tapte knepent mot skolerte strandfotballspillere fra Niteroi. Likevel fikk vi tidvis vist at vi har noe å fare med på kontinentet. Dette, samt mingling blant lokale profiler etterfulgt av middag i favelaen satte spor hos oss alle.

Dagen derpå handlet om Copa America, der vi hadde konkurranse i basketball og svømming. Høy temperatur og varierte svømmeferdigheter dyppet i en klassisk gruppekohesjon og noe overtenning var tilstede.

Flamengo vs Goias – Brasiliansk Cup, Semifinale

Osdag 6. november var vi og så den omtalte fotballkampen på Maracana (Flamengos hjemmebane samt nasjonalarena for Brasil). Maracana er nyoppusset foran VM 2014, og skal være finalearena kommende sommer.

Stemningen var på topp og mange forventningsfulle mennesker var på plass (sånn ca. 50–60 tusen fans). Det var fullt liv inne på stadion med mange bølger som gikk gjennom publikum. Begge fotball-lagene spilte fin fotball med mye teknikk samt fart i spillet.

Siden Flamengo på bortebane hadde vunnet med 2–1 over Goias i forrige kamp, trengte Goias ett resultat på 3–1 for å vinne sammenlagt. Hvis Goias hadde fått med seg resultatet 2-1 så hadde kampen gått til ekstraomganger og eventuelt straffer. Det viste seg att det var lettere sagt en gjort for Goias å gå seirende ut av denne kampen da Flamengo spilte på hjemmebane idag med rundt 50.000 fans som heiet på hjemmeklubben. Goias innledet kampen sterkt, spilte tidvis bra og hadde 1–1 i noen minutter, helt til Flamengos spiller nummer 9, Elias, fikk inn en deilig ball bak Goias keeper. Dette resultatet holdt seg til dommeren blåste av kampen og Flamengo kunne feire resultatet 2–1.

Alt i alt var det en flott kamp og en herlig opplevelse, ikke minst for de av oss som ikke hadde vært på en større fotballkamp før. Det er spesielt å oppleve dette i Brasil!

Brasil