En dag på Rønningen (dans)
I morgen er det 6 uker siden min første dansetime her på Rønningen Folkehøgskole. Som valget mitt å gå på Rønningen var også valget mitt om å gå dans helt rett for meg. Litt artig siden jeg egentlig har brukt livet mitt på turning. Turning har lært meg mye om å stå sterk alene og arbeide mye med meg selv. Til nå har jeg fått helt andre inntrykk av å gå danselinja.
Selvsagt fokuserer både lærer og vi selv på at vi skal bli bedre dansere men danselinja handler om så mye mer enn det. Det handler om å tenke, skape og danse som et team hvor alle individene er brikker i et spill som ikke fungerer om vi ikke står sammen. Selv om ikke alle bor sammen så kan vi si at vi lever sammen og tildels oppå hverandre. Det går ikke en dag uten at jeg ser omtrent alle fra klassen enten det er i dansesalen, til måltidene, på do, i gangene, ute eller på rommet mitt.
I tillegg til det fysiske fellesskapet har vi også et sterkt sosialt fellesskap. Vi finner fort på å dra hele gjengen med på kino for å se "Finding Dory" eller på kafe eller på shopping. Da en av oss hadde bursdag stilte halve klassen opp utenfor rommet hennes kl. 07:00 en onsdag for å synge gratulere med dagen. Samtalene våre handler om alt fra mental helse og livsproblemer til osteskiver og sjokkokuler. Latterkrampe er et kjent fenomen. Under har jeg laget en video om En dag på Rønningen for meg. Det er også en liten smakebit på livet på danselinja.
-Maja Blakstad Christensen (elev på danselinjen 16/17)
Hentet fra Majas blogg: http://majachristensen.wixsite.com/blog