4. og 5. november: Vi forlot Oslo og Rønningen i det som så ut til å bli starten på denne vinteren. Snøen begynte å lave ned i det vi satt oss i bussen. Første etappe gikk fra Gardermoen til Frankfurt, noe som var grei skuring. Usle to timer var kun en smakebit på det som var i vente. Den neste etappen som skulle føre oss til et nytt kontinent, nærmere bestemt Sør-Amerika og Brasil. Flyet letta noe forsinka, rundt 23-tida. 12 lange timer i lufta ble for noen hardere enn andre. Musikk, film og søvn var nøkkelen for å viseren til å tikke fortere. Med ett unntak: på rad 44 satt en uskyldig "pekaill" med navn Max. Uheldig som få fikk han ikke et sekund på øynene, men gjennomførte med knallsterke 8 filmer, 3 serier og 10 nye bestetider på MarioKart. Den tyske elitepiloten Hanz Stoch leda oss gjennom nattas mørke som Napoleon på sin hvite hingst. Vi landa i Rio grytidlig, referert til lokal tid. Det var en mildt sagt slagen gjeng.
Vi møtte Åsmund / ãsmound / Favelaboy som dere skjønner, kjært barn har mange navn. Han skulle vise seg å være toneangivende for denne turen. Vi kom oss inn i bussen der setene var av upåklagelig kvalitet. Tempurputer importert fra det herlige Karibien og overtrekk fra det indiske hav. Før vi satte våre spor i de beryktede brasilianske gatene, fikk vi servert en dose frykt. Vi skulle nå skaffe oss billetter til et by-derby av ypperste merke. Flamenco-Botafogo. Svein Tore / STB / Greker'n, (hva enn denne mannen ikke kalles) meldte om full ståhei. Derfor måtte vi kjempe med nebb og klør om de få Botafogo billetene som var. Etter mye om og men, fikk vi kloa i dem. Likevel, ante vi en knipe frykt her. Alle vet at Flamengo er det største laget i Brasil. Kampen endte 0-0. Tross målfattig kamp var det en knallgod stemning og en stor opplevelse. Vi vendte fornøyde tilbake til hotellet i Niteroi.
6. november: Dag nr 2 i Niteroi besøkte vi «favelaen» Cachoeira, som var vårt første besøk på turen. Været var overskyet, men tempen var het. Vi fikk varm velkomst hos en familie som hadde disket opp et brasiliansk måltid, en slags bønnemix og ris som vi fikk servert flere ganger i løpet av turen. Etter måltidet fikk vi guidet tur rundt om i området, og endte opp på et utsiktspunkt hvor vi tok bilder. På slutten av oppholdet der var det duket for fotballkamp, en for jentene og en for guttene. Banen var sand/gress, og gitter rundt. Rundt banen var det full folkefest og god stemning, hvor folk heiet. Kjempegøy med kamp, men ikke lett å spille mot kvikke og tekniske brasilianere. Etter kampene delte vi ut baller og t-skjorter til barna, og snakket og danset med de.
7. november: Idrett/ball og Toppfotball tok en dag uten så mye reise. Dagen startet tidlig med at vi brukte gruppene våres til en basketball-turnering, solen steket og alle elevene/lærere/stipper kokte, men det skulle ikke være noen stopper for humøret. Fra første droppet var det 100% innsats og det var spurt fram og tilbake i de ca halvannen til 2 timene som ble spilt. Når folk ikke spilte sto alle gjemt under nærmeste skygge de kunne finne. Basket turneringen endte med seier til stipp/lærer lag, men det var en jevn finale. Utpå ettermiddagen hadde både guttene og jentene kamp mot lokale lag i sandfotball. Guttene sin kamp endte med tap og to kutt, og jentene sin kamp endte også med tap. Allikevel var det en opplevelse å se så mye fotballglede samme sted, i tillegg til det å spille sandfotball mot brasilianere som er vant til et slikt underlag. Etter å ha kjempet oss gjennom sand, glasskår og blodtap bar det av sted til en velfortjent middag på samme sted som dagen før, hjemme hos en lokalkjent dame i Niteroi. Vi fikk servert mye god mat og det ble en god avslutning på nok en bra dag i Brasil.
8. november: Etter frokosten i dag, startet vi dagen med Copa America. Det var dags for svømming og tennis. Hvert lag valgte seg ut en person til å spille tennis, mens resten bidrog på svømmingen. Vi begynte med svømmingen, og som antatt gikk lærerne og stippene av med seieren. Dette var jo selvfølgelig rigget, da Bent hadde kjøpt seg til seieren. Ikke lenge etter stod det tennis på planen. Mot alle odds vinner en halling ved navn Jesper Taaje. Jesper er kjent for å ha båret laget sitt gjennom hele turneringen. Senere samme dag var vi så heldige å få pådekt middag hos en hyggelig, gammel dame i Niteroi.
9. november: Dette var dagen vi skulle reise fra Niteroi til solfylte Copacabana på den andre siden av sjøen. Først skulle vi på en lang og seig busstur til mødrehjemmet Abrigo rett utenfor Rio. Mødrehjemmet var ett hjem hvor det bodde unge kvinner som hadde fått barn de ikke kunne passe på. Det var mange sterke inntrykk på mødrehjemmet, og de så ut til å sette pris på vårt besøk! Vi fikk forøvrig også god mat her. Etter vi hadde vært på mødrehjemmet skulle vi endelig sette kursen mot Rio. Her hadde vi fått leiligheter som var ett steinkast unna Copacabana, rett og slett nydelig. Resten av dagen hadde vi fri, og vi hadde felles middag på kvelden.
10. november: Etter å ha tilbrakt gårsdagen på reisefot var det deilig og endelig kunne senke skuldrene i Brasils kanskje mest omtalte by. Nå skulle vi for alvor få smake på hva Rio de Janeiro hadde å by på. I dag var tiden for å dra på seg Hunter-støvlene og virkelig jakte noen minnerike opplevelser. Dagens bunnsolide plan skulle vise seg å bli et av turens store høydepunkt, bokstavelig talt. Etter å ha blitt fraktet gjennom en av Rios største favelaer, ekspedert oppover av minibussjåfører som behandlet høye hastigheter, trange og kronglete gater, korrupte mafiaoverhoder og små marginer med en stoisk ro, fikk vi lov til å ta beina fatt. Vi kriget oss gjennom den tetteste jungel, i kamp med ville apekatter og småskumle insekt, før vi nådde det man trygt kan kalle Rios tak. 
En av de villeste utsiktene man kan tenke seg åpenbarte seg for oss som hadde våget oss opp til toppen av Rio, og den stekende turen i 35 varmegrader ble plutselig mer enn verdt det. Videre på turen fikk vi lov til å besøke en bokseskole som i følge ryktene har fostret opp flere olympiske boksere. Det var ganske inspirerende å høre hva viljestyrke og motivasjon kan føre til for mennesker som har vokst opp under vanskelige kår. Besøket vårt i favelaen ble avsluttet med et deilig, lokalt måltid hvor man kunne nyte en nydelig havutsikt. 
Senere på dagen ble mange av oss vitne til det man tidligere kun hadde fått oppleve gjennom lærebøker og tilsynelatende røverhistorier. Rett utenfor hotellet vårt ble Brasils kriminelle side virkeliggjort, da fire bevæpnede, unge gutter prøvde å rane en bil. Det ble også avfyrt skudd. Heldigvis ble ransforsøket stoppet, og ingen kom til skade. Like fullt var det en skremmende opplevelse som fikk oss til å prise oss lykkelige over at vi er født i trygge og gode Norge.
11. november: Så var det dagen for sightseeing i Ríos fantastiske sentrum. Solen hadde bestemt seg for å titte fram og skinte like mye som vår lekne stipp Kjell Magnus' glis. Da vi kom opp fra t-banestasjonen så vi rett opp på alle de viktige politiske bygningene og nasjonal biblioteket. Vi gikk så til Escadaria Selarón, en trapp der mange kjente skuespillere har spilt inn filmer og musikere har spilt inn musikkvideoer. 
Etter å ha vandret i trappene gikk vi til en katolsk katedral utenom det vanlige. Det så ut som en diger pyramide og var helt fantastisk flott innvendig. Den er gratis for alle og åpen for å sette seg ned å ha en fin stund med seg selv. Som en avslutning på dagen i byen gikk vi igjennom det berømte markedet i Rio. Der var det folkerikt og utrolig mye flott å kjøpe. Vi så i tillegg den mest populære butikken hvor materiale og råmateriale til karnevalet kunne kjøpes. Det var dagen, vi blogges imorgen!
12. nov - 13. november: Etter to meget innholdsrike første dager i Rio, fulgte et par litt roligere dager. Disse dagene hadde vi mulighet til å slikke litt sol på beryktede Copacabana, noe som var en opplevelse i seg selv. Stekende sol, brasilianske rumper, en iskald Guaraná, irriterende selgere og store bølger var litt av det man fikk oppleve. I tillegg til dette fikk vi muligheten til å besøke et av Rios største kjøpesentre, for de som følte den naturlige trangen til å bruke litt penger på ferie. X-antall laken ble naturligvis svidd av, og det var mange som var fornøyde med sin oppgraderte garderobe. På kvelden kunne man besøke markedet på strand-promenaden, hvor man kunne finne alt fra plastikkjuggel til blodpris til nydelig kunst til en billig penge. Begge dagene ble avsluttet med et godt fellesmåltid hvor man kunne senke skuldrene i godt lag.
14. november: Heia bloggen! Idag har vi ryddet ut fra rommene i Rio, og reiste til Ihla Grande. Et sør- amerikansk paradis uten likestykke. Når vi ankom øya, ble vi møtt med sol og 32 grader. Vi fikk mye fritid første dagen, og den gikk til fotballkamp mot lokal befolkningen. Så nøt vi et av mange måltider på bananarama bar og restaurant.
15.november: Idag har vi gått en lang fin tur til en av verdens fineste strender, Lopez Mendez. Værmessig var vi ikke så heldige (overskyet), men vi klarte allikevel alle (bortsett fra et par stykker) å bli ufattelig solbrente. Turen tilbake gikk med taxibåt. En av taxibåtene havarerte, men det er null stress når alle i Brasil har fagbrev i alt.
16.november: Dag 3 på Ilha Grande. Idag var det splittelse i gruppen, ikke pga stemning i selve gruppen men fordi nesten alle var solbrente. Mange ville ikke bli med på noen av dagens aktiviteter fordi de ikke klarte å røre kroppen sin. Heldigvis etter litt så fikk vi fullført dagens Copa America konkurranse som var volleyball. Et elevlag slo lærer/stippelaget i finalen men sammenlagt gikk seieren til det «toppa laget». Senere samme dag så var det kamp mot de lokale på øya, kampen endte 4-4, var jevnspilt og spennende med høy temperatur til tider.
17 og 18 november: Dag 4 av Ilha Grande. Da var dagen her for å starte hjemreisen. Vi måtte sjekke ut av hotellet rundt klokken 11 av morgenen, men båten vår fra øya gikk ikke før 17:00. Var heller ikke så mye å gjøre på øya den dagen, da dette var en av dagene det var mest regn og dårlig vær under hele oppholdet. Etter mange timer med kortspill, så begynte ferden videre til flyplassen der vi tok flyet til Frankfurt, også videre til Oslo.
Brasilturen er en opplevelse vi kommer til å ha med oss resten av livet. Tusen takk for en flott tur alle sammen! ☺