Hele Rønningen Folkehøgskole er i Bijela, Montenegro. Montenegro er en av de mange statene på Balkan som ble etablert etter oppløsningen av den sosialistiske føderale republikken Jugoslavia på 90-tallet. Det som en gang var én stat, er i dag blitt til 7 forskjellige stater.
Splittelsen av Jugoslavia er en sammensatt og vond historie. Det som hadde vært minimale ulikheter og spenninger i flere tiår, ble dyrket og politisert i en så stor skala at det resulterte i krig, etnisk rensing og folkemord på veldig kort tid. En veldig stor del av lidelsene fant sted i det området vi i dag kjenner som Bosnia-Hercegovina, et område som i alle år har vært en yttergrense og en buffersone mellom europeisk og asiatisk innflytelse.
Mandag 17. Mars dro Sosial og Tur/Retur Verden på tur til Bosnia-Hercegovina. I et Europa der landegrensene blir stadig åpnere, er situasjonen annerledes i mange balkanske land. De elevene som skulle dra før oss ble stanset og snudd på grensen. De manglet dokumentasjon som på ingen måte hadde vært nødvendig i de mange landene vi kjørte gjennom på vår reise til Montenegro. Vi leide derfor buss og sjåfør fra et montenegrinsk busselskap. Etter en syvtimers busstur kom vi fram til Sarajevo, hovedstaden i Bosnia-Hercegovina.
Sarajevo er en gammel by rik på historie. Dens sammensetning av ulike religiøse grupper og lange tradisjon for sameksistens har gitt byen kallenavnet "Europas Jerusalem." Sarajevo regnes som stedet der første verdenskrig brøt ut ved det nasjonalistisk motiverte mordet på kronprins Frans Ferdinand av Østerrike-Ungarn og hans kone Sofia den 28. Juni 1914, og det regnes som en av byene i verden som lidd under den lengste beleiringen i moderne tid. (1992-1995)
Vi tilbrakte en kveld og en formiddag i Sarajevo. Vi besøkte Nansen Dialogue Center, hvor vi fikk en innføring i det arbeidet NDC gjør, samt det historiske bakteppet og konteksten de opererer på bakgrunn av. Det var en veldig spennende opplevelse, men gav oss også et inntrykk av hvor sammensatt konflikten var, og hvor kompleks situasjonen er den dag i dag. NDC jobber med interkulturell kommunikasjon, og nedbygging av de mange fiendebildene som gjorde de mange urettene på 90-tallet mulig.
For min egen del var det inntrykkene jeg fikk av å gå rundt i byen som var de mest givende. Arkitekturen, atmosfæren og menneskene som bodde der vitnet om en multikulturell by med bygninger preget av de mange nasjonene og imperiene som har hersket over den gjennom tidende. For meg var det enkelt å trekke paralleller til Jerusalem der Tur/Retur Verden var for en drøy måned siden på vår studietur til Palestina og Israel.
Dagen etter dro vi tilbake til Bijela, Montenegro. På turen tilbake stoppet vi noen timer i Mostar. Mostar var en viktig handelsby i møtet mellom Europa og Asia. "Mostar" betyr "brovokteren", og stammer av den hvite broen som krysser elven Neretva. Stari Most, gamle broen, ble bygget av det Osmanske riket på 1500-tallet, og stod intakt fram til den ble ødelagt av kroatiske opprørere i 1993. Broen er i dag gjenoppbygget med 1600-tallets byggeteknikk.
Mostar er en veldig delt by. På vestsiden av elven bor det kristne, og på østsiden bor det muslimer. De bor på adskilte steder, går på forskjellige skoler, og har ulike arbeidsplasser. Det er i et sånt samfunn at fiendebildene får florere fritt. Det var ideen om den andre som legitimerte de mange ugjerningene som fant sted på Balkan på 90-tallet, og det er ideen om den andre som danner bakgrunnen for mange av konfliktene vi kjenner i dag. Det var nok en gang lett for meg å trekke paralleller til Palestina og Israel, og det vi erfarte der på vår studietur i februar.
Aslak Owren
Miljøstipendiat T/R Verden
