Sosialelevene på Rønningen Folkehøgskole er i praksis nå og vil blogge fra sine ulike praksissteder.
Første blogginnlegg kommer fra Tonje:
Disse to ukene har jeg i praksis i Grefsen Barnehage på den minste avdelingen, ved navn Bjørk. Der er det 13 supersøte barn, 9 jenter og 4 gutter. De ansatte introduserte meg som en Prinsesse til barna. For i følge de ansatte ser jeg ut slik som små barn tenker at prinsesser ser ut. Med blått hår og alltid kjole på. Så da ble jeg fort kalt «Prinsesse Ponje» av noen av barna. Ponje er visst litt enklere å uttale enn Tonje. Men Prinsses Ponje er definitvit et navn jeg kan leve med.
I dag var det en liten gutt i barnehagen som tok av seg brillene sine en del og ville ikke ha dem på. Så da tok jeg på meg mine briller. Gutten så da overrasket på meg og vi ble venner med en gang. Han tok dem ikke av en eneste gang etter det. En dag i barnehage er for meg en dag full av små høydepunket, eller små gleder. Bare å bli kalt prinsesse er for meg en glede.
En annen ting som lyste opp dagen min var da en av barna åpnet matboksen og smilte fra øre til øre for der hadde hun med seg «pannekajer fja mojmoj» altså pannekaker fra mormor. Eller når ei lita prinsesse på 2 år sitter å gråter og jeg spør om det går fint å hun svarer så fint som dette: «Jeg er glad, jeg er bare veldig trøtt så jeg gråter litt. Men jeg er glad». Noe jeg på ingen måte forventet fra ei lita tutte på bare 2 år.
Ellers er det veldig koselig når de små barna kjemper litt om hvem som skal få sitte på fanget når jeg leser bok. Jeg vill så gjerne kunne ha alle på fanget samtidig. Men et fang har desverre ikke plass til 13 gledesspredere på samme tid.
Barnehagen er en superfin plass å være får både store å små. Jeg elsker det hvertfall.
