I dag var min aller første dag på Maritakaféen. Jeg ankom med blanda følelser, jeg gruet og gledet meg på samme stund. Jeg er også en jente som er utrolig følsom, og som gråter av det meste og var derfor litt redd for at jobben på Maritakaféen skulle bli i overkant tøff. Jeg og de 3 andre ble møtt med smil og varme en times tid før kaféen åpnet. Vi ble kjent med han som var på jobb denne kvelden, og noen av de andre frivillige. Til vanlig er de kanskje 2-3 stk på jobb, ikveld var vi 8.
Første møte med noen av de besøkende var skummelt, og jeg følte litt på det ubehaget man ofte har til det som er ukjent. Det er jo ofte sånn at det ukjente er litt skummelt. Men FOR noen fine sjeler! Jeg snakket lenge med ei vanvittig fin, god og takknemlig dame som åpnet seg for meg som om jeg skulle vært familie. Selv om det var skummelt i starten, og jeg ikke visste hvordan jeg skulle gå frem, viste det seg at et «Hei, er det greit om jeg slår meg ned her ved siden av deg?» var alt som skulle til. Det morsomste var nok når hun spurte om jeg hadde noe utenlandsk blod i meg, fordi jeg minte henne om ei asiater hun hadde møtt engang. Da sa jeg at, det har jeg ikke så vidt jeg veit, men langt utti slekta har jeg litt sameblod, og det viste seg at hun hadde vokst opp i Finnmark og var same selv! Og vips, samtalen var satt igang. Jeg tror det er en av de fineste samtalene jeg har deltatt i, og varmen fra denne damas øyne og smil var ubeskrivelig. Igjen sier jeg det; FOR noen flotte sjeler.
Vi delte ut klær, delte samtaler med folk over en kopp kaffe og en grøttallerken, og opplevde så utrolig mye bare på noen timer. Det var mange inntrykk i løpet av en kveld, og når jeg gikk ut døra på vei hjem følte jeg på mange forskjellige følelser. Det er rart hvordan man ofte får høre om de verste av de verste, som ruser seg, kjefter og tigger, og sjeldent får høre om de som er akkurat sånn som meg og deg, som bare vil ha et par lyttende ører og litt respekt. Jeg har i allefall fått et innblikk jeg er evig takknemlig for, og som jeg tror alle hadde hatt godt av å få oppleve.
Når dagen var ferdig, snakket vi oss gjennom kvelden, hvordan vi syns det var osv. Og nå gleder jeg meg til enda en dag med nye utfordringer og nye møter! Maritakaféen er et fantastisk sted hvor de små samtalene betyr så utrolig mye. Det var godt å føle, at idag har jeg kanskje ikke forandret verden, men jeg har vært et medmenneske.
På veggen hang det lapper som de besøkende hadde hengt opp. Her takket de Gud for livet, venner og Maritakaféen.