Hei bloggen
Nå er dessverre to uker i praksis på Blå Kors ferdig. Blå Kors er et kontaktsenter for rusmisbrukere og hjemløse, hvor de kan komme å få servert varme måltider og slappe av før de må ut i kulden igjen.
I løpet av disse to ukene har vi, sammen med Victoria og Birgitte, opplevd store kontraster, både tunge og triste hendelser, men også veldig gode opplevelser hvor vi har knyttet bånd til mange av gjestene.
På to uker så har vi klart å bli kjent med så mange fine mennesker, både de frivillige som jobber her, men også gjestene som kommer hver dag. Mennesker med utrolig sterke historier og utrolig sterke meninger, men også mennesker som er takknemlig for at de fortsatt lever den dag i dag og har muligheten til ett varmt måltid her på Blå Kors.
Ett av de mange menneskene vi har møtt er en litt eldre mann som rett og slett er så lei av livet og ikke lengre ønsker å leve. Han mener Norge er ett urettferdig land og har ekstremt mange meninger om hvor kjipt livet hans er. Han sa selv, og vi siterer "Jeg unner dere virkelig ikke livet jeg har, men heller ikke fremtiden dere har foran dere". Det gjør inntrykk å høre på noen som er så sinte på samfunnet. Han mener det er urettferdig at de rike ikke "gidder" å hjelpe de fattige. At ikke samfunnet behandler dem med respekt. Han fortalte om vennen hans som var syk fikk beskjed på legevakten at siden han hadde klart seg på gata i 20 år så fikk han også klare seg videre, så han fikk ikke hjelp! Slike menneskemøter rører noe i oss. Vi har jobbet med å møte alle menneskene på Blå Kors med respekt. Respekt handler om å se en gang til. Også denne mannen som har så negative, triste livserfaringer har vi sett, gitt et smil, et varmt måltid,- og kanskje opplevde han å bli møtt med litt respekt denne dagen?
Folk er takknemlige for det Blå Kors kan gi dem, men det er kanskje ikke så lett å vise det? Men vi har hatt flere samtaler der folk gir uttrykk for takknemlighet. En av de frivillige startet med rus som 15 åring, han ble etterhvert rusmisbruker. I en periode av livet sitt mistet han så mange bekjente at han gikk i tre begravelser daglig. Vendepunktet kom da han mistet en veldig viktig person i livet sitt. Det ble hans vendepunkt slik at han klarte å komme seg ut av det livet han levde. Han har nå vært rusfri i over 20 år. Han ønsker å gi håp videre og jobber derfor som frivillig på Blå Kors.
Under disse to ukene har vi stått for mye av serveringen i caféen, men også vært en del av velkomstkomiteen! Vi har trives så godt her på Blå Kors at vi allerede har satt oss opp som frivillige noen dager ekstra, noe vi ser frem til!
Ida og Andrea
Merk: Personene på bildene er ikke identisk med personene i blogginnlegget.
