Jeg elsker barn og ønsker å jobbe med barn i fremtiden. Derfor har gledet meg til å ha praksis i Myrertoppen Barnehage. I to uker skal jeg være sammen med treåringene på avdeling "Sol".
Første dag ble allikvel ikke like gøy som jeg hadde forventet. Barna trenger, som voksne, tid til å bli kjent og trygge på nye mennesker i deres hverdag. Siden barna ikke kjente meg, og jeg ikke dem føltes det som dagen gikk rimelig sakte og for å være helt ærlig var dagen litt kjedelig.
I tillegg visste jeg ikke helt hva arbeidsoppgavene mine var og hva jeg skulle gjøre. Det gjorde ikke dagen min noe bedre. Men samtidig hygget jeg meg og jeg smilte når jeg så treåringene leke, spise, se på film og løpe ute på lekeplassen.
Dag to derimot gikk mye bedre både fordi jeg var blitt litt bedre kjent med barna, og fordi jeg visste bedre hva som skulle gjøres i løpet av dagen. Dagen begynte som vanlig med frokost, og etter det skulle vi på tur i skogen i noen timer. Jeg var litt spent hvordan en tur med så mange smårolliger på tre år skulle gå. Men turen gikk mye bedre enn det jeg hadde forventet meg. Jeg ble overrasket over hvor flinke barna var til å klare seg selv og hvor godt de hørte på oss voksne når vi var ute og gikk.
Dagen min endte med en koselig, rolig ettermiddag hvor jeg passet på to søte små jenter som tilslutt ikke ville at jeg skulle gå, men når de fikk klem, så var det greit.
Barna er supersøte og ingenting er vel bedre enn barnelatter. Men allerede etter bare noen få dager i praksis, har jeg sett og følt på at barn kan både være krevende og vanskelige, men med en gang man kommuniserer med dem og ser dem, så ordner det seg. Det er vel sånn det er med oss voksne også? Kanskje det av og til er så enkelt; at ting ordner seg, med en klem.
- Sogra