4 timer etter landing, var det tid for å trekke vertsfamilie - og vi ble først ut. Da vi trakk, befant vi oss på YMCA der vår "lillesøster" Nhlanhla også var. Vi var veldig nervøse, helt til hun dro oss med rett over veien, og til huset der vi skulle bo.
Det var et overraskende fint hus med både innlagt vann, toalett, og en dobbeltseng på et stort rom - kun til oss. I huset møtte vi "mamma" og "pappa" (som senere skulle vise seg å være onkel"). Senere fikk vi også møte "storesøster" Tumi, og en "storebror"(ukjent navn) som bodde i hagen.
"Storesøster" var veldig glad i å underdrive/overdrive(alt etter som) - det fikk vi erfare ved at hun inviterte oss med til noen venner(og der skulle vi være i én time), men dette endte med at hun dro oss inn i bilen til en fremmed afrikaner, og plutselig satt vi på en fest i en slitt frisørsalong - og dette var altså den første dagen i et ukjent land.
Vi ble godt kjent med familien vår den første dagen, og de gav oss afrikanske navn. Sunniva fikk navnet Lerato (love) og Tonje fikk navnet Buhtli (beautiful). Disse navnene brukte de på oss resten av oppholdet.
I kanskje motsetning til resten av gjengen, fikk vi oss en god natts søvn, før det bar til kirka tidlig søndags morgen. Alle afrikanere har jo som kjent rytme i seg, og danset til gospelmusikken uten problem, men vi visste ikke helt hvordan vi skulle bevege oss. Vi sto der som noen høye, hvite trær og veiet ”awkwardly” fra side til side. Du kan si vi blendet ikke direkte inn der vi sto blant flere tusen mørkhudede afrikanere som eneste hvite i salen, men det var en veldig morsom opplevelse. Resten av dagen brukte vi på å kjøre rundt og besøke masse mennesker rundt omkring i hele Soweto.
Alle var enormt gjestfrie, og tok oss imot med både klemmer og kyss. Interessant å se hvor forskjellig kulturen er i Sør-Afrika i forhold til i Norge. Vi hadde et supert opphold hos den fine "familien vår" med både is på senga, god mat og mange spennende menneskemøter.
Sunniva og Tonje