Stipendiat Thea ble så engasjert da regjeringen kom med et nytt lovforlslag at hun skrev et leserinnlegg i Oppland Arbeiderblad. Det stod på trykk dagen før regjeringen trakk forslaget igjen, og det er vi lettet over! Her er Theas innlegg:
«Regjeringen vil at organisert tigging straffes med inntil ett års fengsel i et nytt lovforslag. De vil også at medvirkning til tigging skal straffe»
Kjære regjering. Kjære Erna. Kan noen vennligst forklare meg hvordan dere tenker? Finnes det et hint av logikk i det dere nettopp har foreslått? Hvor ble det av nestekjærligheten og det medmennesklige når dere tok denne beslutningen?
Så dere vil forby tigging. Det er nå en ting – og ikke tro at jeg er spesielt fornøyd med det heller, men å nekte oss å hjelpe? Hvordan i ALLE dager er dette et ekte, gjennomtenkt og seriøst forslag? Det er da ingenting galt i å sitte med en kopp og håpe på noen kroner. Og selv i dagens samfunn, i flotte, fine Norge er det dessverre nødvendig for noen å tigge. Og det dere gjør nå - er å tråkke noen som allerede er blitt tråkket på – enda lenger ned i søla. Takk for at dere fikk frem den sinte, urettferdige og utrolig skuffede følelsesboblen i meg. Det gjør meg motivert til å kjempe for de som ikke sitter på toppen av luksus, men som heller sitter innpakka i avispapir og søppelposer for å holde varmen i nådeløse minusgrader mens de sårt må be om penger for å kunne overleve hverdagen.
Jeg har gått et år på en folkehøgskole som har lært meg om kjærlighet, raushet og omtanke. Jeg har fått møte mennesker i forskjellige organisasjoner som brenner for å hjelpe de som sliter og som ikke får de samme godene servert på sølvfat som det jeg og mange andre får. Jeg har lært at det å være et medmenneske er noe som kan føre til langt større ting enn hva dette forslaget kan. Jeg har lært at man må tenke lenger enn hva øye ser. Å se forbi det ytre og heller fokusere på det som finnes på innsiden. Det er åpenbart ikke det dere setter fokus på.
Det er sjeldent jeg kjenner på sinne og frustrasjon så intenst som det jeg gjør i skrivende stund. Fordi til syvende og sist er vi alle mennesker. De dere nå skal nekte hjelp, er ikke bare tiggere. De er fedre, mødre, søsken og venner. De er en del av et større fellesskap, og har like mye rett til å be om hjelp som alle andre. Og jammen skal de kunne få lov til å ta imot det også.
- Thea Arnesdotter Lien, stipendiat