Da korona gjorde det umulig å dra til Sør-Afrika, Israel og Palestina slik linja pleier, tok SE:VERDEN turen så langt det er mulig i Norge i stedet! Og Longyearbyen på Svalbard leverte så sykt!
Det var med en god porsjon klump i magen at vi like før jul gikk for å bestille tur til Svalbard for SE:VERDEN i slutten av februar. Koronavirusets herjing det siste året tvang fram en rekke spørsmål vi vanligvis ikke stiller oss når vi skal ut på studietur. Svalbard var (og er så langt ) fritt for koronasmitte, men ville alle i klassen være smittefrie? Ville det være lov å reise fra Oslo til Svalbard? Ville flyet gå? Ville vi kunne gjennomføre aktivitetene vi hadde bestilt?
Etter uker med strengt smittevern oppe på Kjelsås i Oslo, diverse mengder antibac og munnbind, samt to negative koronatester hver, kunne vi endelig gå om bord i flyet fra Oslo til Tromsø og derfra videre til Longyearbyen på Svalbard, verdens nordligste tettsted med 2400 innbyggere ifølge SSB.
Vel fremme installerte vi oss oppe i Nybyen, nærmere bestemt på Gjestehuset 102, som tidligere huset noen av Longyearbyens mange kullgruvearbeidere, men som nå er gjort om til hostel for turister. Her fikk vi rene og koselige rom, god frokost, så mye kaffe og te vi ville ha, og vidunderlig utsikt over byen og fjellene i horisonten bak (om ikke akkurat da bildet blei tatt..)
Vi hadde satt oss flere mål for turen: å lære om Svalbard, å oppleve Svalbard, å mestre noe nytt, å bli bedre kjent med oss selv og mer sammensveiset som klasse. 6-dagersturen innfridde på alle punkt!
Vi har for eksempel lært at det er Svalbardtraktaten som gir Norge full suverenitet over øygruppa, men at hvem som helst fra land som har undertegnet denne avtalen kan slå seg ned på Svalbard, så lenge vedkommende kan greie seg selv. Det gjør at Svalbard i dag rommer folk fra over 50 forskjellige nasjonaliteter. Vi vet også at for de første innbyggerne her var hvalfangst og jakt på isbjørn viktig for å overleve, deretter ble arbeidet i kullgruvene avgjørende, mens i dag seiler turisme, forskning og utdanning opp som viktigste levevei.
I løpet av oppholdet vårt prøvde vi flere spennende aktiviteter i regi av ulike reiselivsaktører. Vi besøkte blant andre Green Dog, og fikk et herlig møte med noen av deres 300 (!) vidunderlige grønlandshunder, før vi dro på hundesledekjøring innover i Bolterdalen. Vi var også så heldige å få holde og klappe de fem uker gamle nydelige valpene til tispa Vixen! Skikkelig valpeterapi!
Se video med noen av aktivitetene vi gjorde.
SØK SE:VERDEN PÅ RØNNINGEN FOLKEHØGSKOLE 21/22
Rundt 60% av Svalbards landareal er dekket av isbreer ifølge Svalbard museum. Svalbard Wildlife expeditions tok oss med opp på og inn i en av dem. For de fleste av oss var det første gang vi gikk på truger, og det opp, opp, opp i circa en og en halv time. På toppen fikk vår belønning: nydelig utsikt over fjell badet i gyllen sol!
Etter en pust i bakken, var det på med hodelykter og brodder. Det var litt skummelt å skulle åle seg inn den lille åpningen ned i isbregrotta, men inne ventet en trolsk og vakker verden formet av smeltevannselver sist vår! Hurra for alle som besteg topper de ikke visste om de ville klare, som overkom kulde og klaustrofobi denne dagen!
Vi fikk også oppleve Svalbards storslåtte natur fra snøskuter. Utrolig vakkert innover i Adventdalen! Vi så en rekke reinsdyr, men holdt oss på god avstand for ikke å forstyrre. Tenk at de kan overleve på de små gresstustene de graver opp fra snøen? Vi skal ikke legge skjul på at det kan være at noen var litt i tvil om den egentlige fartsgrensen...men ingen tvil om at klassen koste seg!
En av dagene var vi også så heldige å få et møte med Kim Holmen, internasjonal direktør ved Norsk Polarinstitutt. Han har bærekraft, miljø og klima i Arktis som spesialfelt.
Han kunne fortelle at her på Svalbard og i Arktis skjer klimaendringene raskere og er mer synlige enn andre steder: middeltemperaturen øker og øker, isbreene smelter, permafrosten tiner, havisen uteblir. Endringene får konsekvenser for polarreven, isbjørnen og mange andre dyr, også menneskene. Tross alvoret var det inspirerende å høre på Kim. «Vi må være optimister, det er ikke noe alternativ.»
Prikken over I'en
Dagene på Svalbard gikk som en vind, fulle av inntrykk, og alle var egentlig veldig fornøyde etter avslutningsmiddagen nede på Stationen. Daniella hadde bare et ønske - å få se Nordlys. Hver dag hadde hun sjekket appen og sannsynligheten for at det ville vise seg når mørket la seg. Hver kveld hadde hun blitt skuffet. Nå var det bare denne kvelden igjen. Og plutselig, midt i refleksjonsrunden der vi sitter i tvstua på gjestehuset, skjer det! Alle kaster på seg det de de finner av jakker, luer, votter og skjerf, og løper ut for å se. Endelig! Der! Der bølger og danser det grønt og lilla magisk over himmelen. Prikken over I'en på SE:Verdens studietur. Takk for alt vi fikk oppleve og lære!
